Smaken av liv - om livet og endringer i livet

Elsker du livet, så sløs ikke med tiden. For tiden er det stoff livet er laget av!

Ingen ting er mer kostbart enn livet og tiden. Mens tiden går, endrer livet seg:
Individet endres, samfunnet endres, omgivelser endres, organisasjoner endres, grupper endres.

Hver grense på jorden har mennesket krysset. Vi har gått på månen, utforsket verdensrommet, søkt mot stjernene.
På alle legekontor henger plakater som viser det under menneskekroppen er – med muskler, nerver, organer, blodårer osv. Med all kunnskap vi har samlet oss opp gjennom århundrer, har vi likevel ikke greid å trenge til bunns i våre dypeste hemmeligheter. Mennesket gir oss stadig grunn til undring.

Enhver endring som ikke er villet fører to ting med seg:

1. sorg over det som var
2. former for frykt for det som kommer.

Hva skjer når kroppen plutselig ikke spiller på lag med oss slik den alltid tidligere har gjort?
Nærvær av smerte betyr ikke fravær av liv.
En organisasjon som er i endring vil bruke ca 25% på strukturen, mens 75 % brukes på kulturen – det å få mennesket til å leve med og være med i omstillingen.

Som mennesker trenger vi de gode møteplassene, plasser hvor vi kan snakke om livet, hvor den dype samtalen får rom og der langsomheten settes i høysetet.
Emanuell Levinas har sagt:
Hva er menneskets fremste kjennetegn? Jo, det at vi ser den andres ansikt.

Hans Børli sa en gang:
Ett er nødvendig, her i denne vår vanskelige verden av husville og heimløse: Å ta bolig i seg selv. Gå inn i mørket og pusse sotet av lampen, slik at mennesker på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne.

Det er avgjørende at vi av og til stanser ved livet slik det er, og ikke slik vi skulle ønske det var.
I alle endringer er det om å gjøre å se lyspunktene og det positive. Det nytter ikke å legge hånden på plogen og se seg tilbake!

Alt er mulig, det umulige tar bare litt lenger tid:
En mann red på sin kamel i ørken. Han kom til et vannhull der det sto tre menn. Mannen gikk av kamelen og spurte hva de pratet om.
”Jo”, sa den ene, ”vår far døde for noen dager siden og han etterlot seg 17 kameler som han ville vi skulle dele. Han sa at jeg skulle ha halvparten av kamelene, min mellomste bror skulle ha en tredjedel og minstebroren vår skulle ha en niendedel. Dette er vrient for oss og vi vet ikke hvordan vi skal komme ut av det.”
Mannen hørte på hva de sa og tenkte et øyeblikk før han svarte. Men så sa han:
”Dere kan få min kamel. Da har dere 18 kameler å dele.”
Den eldste broren ble svært takknemlig og sa:
”Jeg skulle ha halvparten, det blir 9. Min mellomste bror skulle ha en tredjedel, det blir 6. Og minstebroren vår skulle ha en niendedel, det blir 2.”
Men da oppdager mannen at det blir 17 til sammen, og sier:
”Da kan du få din kamel tilbake!”

Når alt håp er ute, må en finne et nytt håp.
Gleden i livet ligger ikke i det heseblesende – der vi blir vaktmestre i eget liv. Jakten etter alle gleder i livet kan beskrives slik den franske dikteren Georges Bernanos formulerte det en gang:
Vi har brukt opp så mange gleder, at selv synden har vi slitt ut.

I enhver endring – stor eller liten – må vi finne en ny plattform som er trygg nok for å gå videre.